。。。。。。。。。litt utgått på dato

Nor.:

Aaaaaaaah, siste uken nå var såå travel, prøver hver dag. Jeg er ikke skapt for å få vurdert og å vise kunnskapene mine gjennom minimalt med tid. Jeg lærer heller ikke 25 gloser utenat på én dag. Skolesystem, du stresser meg.

Kom meg gjennom da, så nå er det på tide å ta igjen to tapte uker med fargerike (mat)bilder og spennende barneeventyr!!!

Førstemann ut er selvsagt den ettertraktede toastgjengen. Hadde en uke med kneippbrødtoast forresten, men så ble det å gå tilbake til toast àlá Snøhvit. Supertrist, både for meg og min fordøyelseskanal.

–

Eng.:

Weeeell, last week was soo busy, tests every single day. I’m not created for getting my knowledge judged by showing it on a paper written during a minimum amount of time. Neither do I remember 25 words for a listening comprehension the very next day. School system, you’re making me tear my hairs out.

But I got through, and now it’s time to reveal my long-awaited (food) pictures and exciting fairytales!

First out is none other than our beloved friends – the toast company. I managed to have a week with whole wheat flour-toasts, but now I’m back to toasts àlá Princess Snow White. Bye-bye, beloved and functioning digestive system.

Nor.:

Jeg har i det siste utvidet mattilbudet mitt ved frokostbordet*(*detaljer kommer senere) , så ovenfor oss til høyre i denne lesende stund finner vi i tillegg til toasten en banan og en bolle med litt for mye ris. Til venstre kan vi skue et postkort fra selveste “Kingdom of Cambodia”, hvor Bergensjentene Aurora og Andrea vandrer seg ihjel på eksotisk backpacking. Turen deres har stoppunkt i Japan, eller rettere sagt – i min matbaserte studenthybel!!

De har nylig ferdet i Asia på skummelt vis. Her er en illustrasjon:

–

Eng.:

Lately I’ve been expanding my food menu for breakfast*(details about this later), so on the picture to the right one can spot not only a toast, but also a banana and bowl of too much rice. To the left is a postcard from the “Kingdom of Cambodia”, where mah backpacking girlz from Bergen, Aurora and Andrea, are vandering ’til their feet someday fall off. Their trip actually has a stop in Osaka – in my very own food-based apartment! (Below is an illustration showing their crazy means of transportation.
.. Unintended rhyming)

Nor.:

For en stund siden, (pust inn) da jeg på frustrert vis prøvde å koble meg til byens offentlige Wi-Fi-nettverk mens jeg sto parkert ved en drikkeautomat for å unngå å bli tråkket ned av enorme folkemasser i konstant aktivitet (pust ut) , dukket det plutselig opp en fyr som spurte om jeg snakket japansk. Og vips, så var jeg blitt engangsklesmodell for en student ved den anerkjente mote- og designskolen, Vantan, i nærområdet. Jeg har egentlig ikke noen bilder fra selve hendelsen, men jeg har et av meg og studenten, Shin/Shinshin, som spiser kål.

–

Eng.:

A while ago, (inhale) when I was trying to connect to the goddam public Wi-Fi network while standing by a vending machine in a desperate try to avoid getting stomped down by big masses of people in constant motion (exhale), a dude wondering if I knew Japanese suddenly came in sight. And so, I came to be a one-time model for a student from the super cool fashion and design school, Vantan, close by. I don’t have any pictures from the photo-session, but here’s one of me and the student, Shin/Shinshin, eating cabbage.

Nor.:

Han holdt også en exhibition sammen med flere klesdesignere fra skolen (bildet til høyre viser deltakere og klesmerke!) hvor jeg dro og fikk prøvd en mørkegrønn jakke laget av Shins designervenn, til 600kr, som skal bestilles snarest mulig (når jeg føler meg rik nok). Merket til Shin heter forresten “NO JENDER“, så ja, unisex-klær! Han sa at grunnen til at det ikke er en g i “jender“, er fordi den står for Japan? Kunne vært en skrivefeil, kjenner japanere som ville skrevet “let’s crap!” når de egentlig bare er helt uskyldige og tenkte på “let’s clap!“

Men!
Modellkarrièren min stopper ikke der! En av stylistene ved skolen ville ha meg som sitt stylingsobjekt nå i helgen, som endte med at jeg deltok i en catwalk. Det var fire modeller på hvert lag, alle med hvert sitt tema. Vårt lag var særdeles diffust når det kom til det å være ett sammensatt tema, da vi bestod av – en basketballspiller, en indiar, en samurai og en.. rocker? Vi fikk initialene “POEND” malt i ansiktet, som de prøvde å forklare meg hva betydde. Noe med “Peace of Earth“, så annet enn det forblir vi bare det stilige diffuslaget.

–

Eng.:

Shin also held a clothes-exhibition together with a couple of other designer students, where I went to try on a green jacket/vest by one of he’s friends, and which I will buy ASAP (when I feel rich enough, that is). Shin’s brand is called “NO JENDER”. You’re wondering about the J, I guess. Well, it’s supposed to be the J of Japan, so there you go! Honestly, it could have been a spelling error. Like, for instance, I know a couple of Japanese folks who’d write “let’s crap!”, instead of “clap”..

Oh well!

BTW!

My model carrier didn’t end that soon! One of the stylists at Vantan wanted me to be her styling object/project this weekend. And so I came to do a catwalk. Who’d have thought that, huh?! Each team had four models, each team with its own theme. Our theme was vague, though. Consisting of a basketball player, an Indian, a samurai and a.. rocker, we sure made a creative combination!

Nor.:

Neste mandag (23. mars!!) skal jeg feire bursdagen min på en kyllingbar/Torikizoku sammen med folk fra Vantan og klassen! Det finnes fiskebarer og, men de fra klassen liker ikke fisk.

Superskandale.

*Angående utvidet mattilbud – det gjelder ikke bare frokosten, det er snakk om alle måltider! Jepp, jeg har startet en antidiett. Porsjonene nedenfor er doblet, i verste fall tredoblet!

–

Eng.:

Next Monday (23. of March!!) I’ll be celebrating my birthday at a chicken pub/Torikizoku together with folks from Vantan and friends from class! There are fish pubs as well, but my classmates seem to have an unfriendly fish-relation going on.

Scandalous!

*About the expanded food menu – it doesn’t only count for breakfast, but every other meal as well! Yup, we’re doing an anti-diet. The portions below are doubled, in worst case even tripled!

Nor.:

Man må forresten fillétere all fisken her selv. I dette tilfellet – sløye. Så nå har jeg gjort dét og. Ikke stek makrell uten fungerende ventilasjon. Det vil lukte. Og det vil lukte lenge.

–

Eng.:

Btw, you have to filetrate your fish yourself here – and in this case, that means removing some brains and stuff. And don’t fry mackerel if your ventilation is bad, it’ll smell, and that forever.

–

Nor.:

 !!!!!!

Ønsk min nye romkamerat velkommen, forresten!

En OVN!

Jeg kan endelig bake, ovnsteke og gratinere. It’s fantastico.

–

Eng.:

!!!

Wish my new room mate a big welcome to the house!

An OVEN!

Finally, I can bake and gratinate. It’s fantastico.

Nor.:

Men, før jeg fikk ovnen og modellkarrieren så dro jeg med klassen til Kyoto. Dette tok da sted forrigeforrige uke, så bildene nedenfor er passert best før-datoen, men fortvil ei, de er holdbare resten av ditt liv.

–

Eng.:

But, before I received my oven-mate and my model carriere, that’s when I went with class to Kyoto! This happened the week before last week, so the pictures below are out-dated in terms of “best before”, but don’t worry, their real durability goes beyond your lifespan.

Nor.:

Etter Kyoto dro vi på kyllingbar (det heter egentlig ikke kyllingbar, men det er en bar, og de baserer seg rundt kyllingretter?!) med kontaktlæreren, og et godt mettende og brisent barbesøk for 8 endte opp i under 200 kr hver. Seierspris og seiersrop!

–

Eng.:

After Kyoto we went to a chicken pub (I know, I know, it’s not actually called a chicken pub, but it’s a pub, and their dishes are based on chicken) with our homeroom teacher, and by filling up our 8 stomachs and 8 dizzy heads, we ended up paying the small amount of 2300yen each. Woaah!

Dette er Elise og meg, vi er to glade nordmenn på karuselltur.

This is Elise and me, two happy Norwegians on a carousel adventure.

Jeg vet ikke hvorfor, men de har iallfall pyntet tog med Thomastoget-plakater.

Thomas the Tank Engine-decorated trains! Chuu-chuu.

Og på tirsdag er det offisielt første norske sommerdag her i Osaka. Og det passer meg bra, for jeg har mistet stillongsen min.

On Tuesday it’s officially what I’d call a Norwegian summer day here in Osaka. And that fit’s me perfectly, ’cause I just lost my winter underwear in the club.

–

またね！

。。。。。。。moshi moshi!

Dette innlegget starter med en overraskelse!!

Jippi!

Hva kan det være, mon tro?!

。

。

。

Mitt Norge i et nøtteskall!

Jeg var så heldig å få tilsendt alt dette fra Akiko sensei, japansklæreren min fra VGS, som nå er i Japan med sin nåværende japanskklasse! Hun hadde tatt varene med fra Bergen og helt til Tokyo for så å sende de videre som en “hjemmelevert ferskvarepakke”. Men det hadde jo jeg glemt da postbudet ringte, og alt jeg fikk med meg var: “moshi moshi/hallo”, “stor ting”, og “utenfor bygningen”.

Så jeg tok beina fatt og spurtet tilbake til blokken for å motta den overraskende store og tunge pakken. Postbudet ville forresten at jeg skulle signere inni en bitteliten avgrenset sirkel på et ark hun holdt i sin svært lite beleilige og ustødige hånd. Resultatet ble en signaturhybrid fra da jeg var 8 og nå.

Pakken inneholdt fiber til tusen, og jeg skal lage så mye brød fremover. Dere har sikkert sett at alle frokosttoastene mine er laget med hvitt brød, som er fordi alt av bakverk her er laget med enten ekstra fint hvetemel, eller grådig puddersiktet -og prinsessebehandlet hvetemel. Man kan på ingen måte finne noen nøkkelhullmerket brødpakke med grovhetsskala på, tvert imot, her går det i loff, loffere, loffest.

Jeg har endret innholdet i risbollene mine fra tunfisk og majones til crabsticks og majones! Mindre søl.. og mindre lukt i klasserommet når jeg tygger meg gjennom den illeluktende fiskeblandingen. Sorry, klassekamerater.

En tur i et eller annet nabolag

(og litt chips)

Det dere ser her er en norsk makrell!! Som til min store begeistring ikke var fillétert. Så videre kan dere se mitt makabre forsøk på å gjøre fisken spiselig ved å fjerne 100% bein, og samtidig – men ufrivillig – fjerne 40% fisk.

Det mest artige fra forrige uke var at jeg fikk jobben*** som norsklærer ved en språkskole i området! Jeg la ned en god del arbeid for å kunne få til det, ettersom jeg var opplyst om at det ikke bare var meg som hadde søkt på stillingen. Nordmenn i Japan bringer tydeligvis frem rivaliserende og fiendtlige innstillinger ovenfor en annen.

For å få stillingen måtte jeg holde en demotime, og den demotimen skulle være bedre enn en hvilken som helst annen nordmanns, altså! Jeg satte meg ned kvelden før og tegnet illustrasjoner for “god morgen”, “god dag” og “god kveld”, og et japansk og norsk kart. Mens jeg ventet på resultatet av demotimen kunne jeg høre gjennom de tynne veggene at hun jeg hadde holdt demotimen for virket svært imponert over den personlige læringsstrategien min (egentlig snakket hun kun om tegningene generelt, sitert: “Jeg ble helt målløs da han tok frem blokken, han hadde tegnet det selv!!“).

***de har ingen studenter for øyeblikket,

haha

ha..ha

Det er egentlig vår her nå hvis man skal tyde iPhonen min! Alt vi venter på for å få bekreftet dette er kirsebærtrærnes blomstring, are we exciteeed? Yeppsipepps!

Så, 27. mars skjer det, folkens!!

(kirsebærtrærnes blomstringoversikt)

På fredag drar vi på utflukt til Kyoto med skolen, og så videre til en fornøyelsespark! Siden jeg har høydeskrekk kommer jeg antageligvis ikke til å forholde meg til noe annet enn attraksjon nummer 42 – klapping av dyr.

またね！

。。。。。。 Mmmmat

Hallao! Enda en kald uke overstått, snart er det mars og vår og t-skjorter.
..bare litt til

おはよう！すぐに三月ね！もうちょっとだけ、そしてT－シャツの時期の訪れが聞ける！

Og atter en uke med fargerik mat. Jeg antar at 90% av denne bloggen omhandler mat, men jeg kan egentlig ikke noe for det, og da blir det bare sånn, yes!! Jeg har vært litt sløv på toastfronten forresten, der jeg vanligvis lager en til frokost og en til kvelds, per dag, har jeg nå bare laget fire stykker på én uke, skandale.

このブログの約９０％はたぶん食べ物についてけど。。。仕方がないので！普通の週とちがって、今週はトーストを作ることがだんだん忘れてちゃった。一週間に毎日トーストを二枚を作ることに対して、今週は四枚しかを作らなかった。

スキャンダルだよ。

På lørdag var det Valentinsdag her i Japan og. Det er tydeligvis jentene sin oppgave å gi sjokolade til guttaboyzz, men jeg tok meg friheten til å lage vaniljesjokolademuffins til klassen. Det beste er at Japan har en “White Day”, 14. mars, hvor guttene skal gi sjokolade/blomster til personen/e de selv fikk gave fra. Som igjen betyr..

Jepp, snart bader jeg i muffins.

土曜日はヴァレンタインだった！あのイベントのため、日本語のクラスにカップケーキを作ってあげた！みんな、それに先生も嬉しそうだったな！あ、もうすぐ三月１４日のホワイトデーでしょう。つまり。。。

うん、同門に貰ったカップケーキに溢れる！フフフ

Jeg lagde Valentinspannekaker til meg selv med noe av deigrestene, heheh.
そして残り物をもとにヴァレンタインパンケーキを作った！

I forrige blogginnlegg var det et bilde av en grønn, trekantet matboks. Den har jeg begynt å bruke for å ta med hjemmelagde risballer til skolelunsj! Jeg fyller de med (altfor mye) tunfisk og majones, som er noe av det vanligste fyllet de bruker i masseproduserte risballer distribuert til blant annet griske 7Eleven.

最近昨掲載の出ていた写真にあったおにぎりランチボックスをよく使う！学校へ手作りのおにぎりを持っていく。中にツナとマヨが入れられて、美味しい！

Litt by

町並みなど

Denne uken var en eksotisk fuglematuke!! Pastasaus med kylling, ostesaus med kylling og appelsinsaus med and. Den siste retten lagde jeg med to malaysiere, som var svært, veldig, forferdelig og særdeles tvilsomme til appelsin i saus. Men hvis jeg skal sitere den ene av dem, så kan jeg konkludere med meg selv at retten var en suksess: “Thank you for the awesome dinner! All of the dishes tasted really good, especially the homemade sauce!” – Evon.

Skeptiske tudlebukkjar.

今週はエキゾチックな鶏肉料理の週だった！まずは、パスタソースとチキン、あとはチーズソースとチキン、さいごはオレンジをもとに作られたソースとズック（鴨）。その鴨料理は二つのマレーシア人と一緒に作った。二人はソースにオレンジを入れることをすごく疑いを持っていた。とにかく、マレーシア人のイボンさんのクォウトによると、これはまいゆの料理だった：「すごいご飯を作ってくれたありがとう！全部ほんまに美味しかった、とくにあのホームメードソース！」－イボンさん

疑いのアホたち。　（笑）

Til dessert hadde jeg laget pannekaker med (atter en gang) restene av muffinsdeigen! Og sjokoladesaus med chilli, som de aldri hadde hørt om før, og var derfor (igjen) svært, veldig, forferdelig og særdeles tvilsomme til.

デザートは（また）カップケーキの残り物をもとに作られたパンケーキ。チョコレートとペッパーも伴っていたので、マレーシア人はもちろんこのミックスを疑っていた。

Her er jeg på en fransk kafé som heter Paul, der hadde de Quiche Lorraine og det gjorde meg svært lykkelig ettersom det tok tre kilometer for å komme seg dit. Spanske japanere er svært bestemte når de først har satt seg et mål. Men han betalte for mangojuicen, så jeg antar at det var greit, i tillegg til at de hadde min elskede pai.

ここはフランスの「ポール」というカフェ！あそこに「キッシュ　ロレーヌ」があったので、そのカフェに行くのは３ｋｍかかったやっぱりやりがたいがあった、ほんまに嬉しくなった。スペイン人の日本人は強かには疑いもないよ（笑）。けど、彼は俺のマンゴのジュース（ジュドマング）を払ったので、問題じゃなかった（ところで、ありがとう！！）。

Her poserer jeg (kvartvis) med mitt favorittkrydder som forhåpentligvis skal vare frem til juli. Denne pakken er så stor og det gjør meg så glad. Mitt livsmål er å dyrke oregano.

俺の生活の目的はオレガノを植える。

またね！

。。。。。Tipp topp, tippetitopp

Ah!

Jeg er endelig, endelig, endelig frisk, og det beste er at det skjedde samme dag som jeg flyttet fra den kalde og lite brukervennlige, men kanskje litt pene og japansk tradisjonelle hybelen. Så nå kan jeg glemme alt det (pluss alt jeg gjorde i januar fordi jeg sprengte budsjettet mitt, hehehohohi) og starte på nytt her i denne supre hybelen lokalisert fem etasjer over en artig sykkelsjappe.

Hvis en ser på de to første bildene så oppdager man fort at det er snakk om noe som jeg har en sterk forbindelse til, eller at det er en ubeskrivelig positiv sammenheng mellom oss.

Nemlig, matskapet (hylle?) mitt og den aller beste seng på vår moder Jord. Etter at jeg flyttet, fikk jeg tilgang til en stekeplate (merk, kun én), og det har totalt endret livet mitt her i Osaka. Første dagen under nytt tak resulterte i flere nøye planlagte ekskursjoner til det lokale supermarkedet for å høste inn de aller viktigste og mest elementære ingrediensene for et bedre liv på dette minimalistiske kjøkkenet.

Matlaging er min yoga, eller noe sånt. Og jeg merker at det skjærer meg i hjertet når jeg tenker på at jeg kanskje bare én eller to ganger lagde mat fra bunnen av i den forrige hybelen – ellers var det rett på butikken for å kjøpe 7Eleven Premium Spaghetti, eller en plastikkboks med ris og tofu, som lignet svært på kylling, helt til jeg tygget meg gjennom den første biten av ren skuffelse. Poenget er at jeg nå har restaurert livskvaliteten min. (NBNB! pass opp for overdrivelser o.l.)

Jeg skal faktisk dele en wonderful japansk oppskrift med dere om litt.

Det første jeg gjorde da jeg kom under nytt tak var jo selvsagt å prøve den svært ettertraktede stekefunksjonen, så jeg lagde meg et speilegg. Å, så fornøyd jeg var. Nå har det utviklet seg til en avansert toast som jeg lager hver morgen og kveld. Det er én (utrolig) stor loffskive delt i do, dekorert med fyldig, japansk majones, avokado, oregano og pepper på den ene skiven, og.. ketchup på den andre. Så steker jeg et egg, snur det, legger en osteskive oppå og kaster den brutalt over ketchupskiven, for så å brette den over avokadoskiven, slik at osten fester skivene sammen – geeenialt. Så steker man toasten på pannen for å få lov til å kalle det toast – voilà.

Dette var forresten ikke oppskriften jeg skulle dele, men jeg følte det var passende uansett..

Øverst er min første hjemmelagde middag i Japan, en form for chilli con carne med altfor mange, ikke-ferdigkokte bønner. Så har vi middag nummer to – pastasaus àlá Frédh.

Nå kommer oppskriften forresten, embrace it!!

Okei, så, denne retten heter nabe, og er Norges svar på lapskaus? De spiser det iallfall mye i vintertider, og det er ganske sunt og blablabla og veldig godt.

Nabe àlá Frédh (4-5 porsjoner)

Suppe:

– 500ml soyamelk(vanlig melk hvis det er enklere)
– 500ml vann
– 1 kylling/grønnsaksbuljong
– 2ss soyasaus
– 1 1/2ss smør/margarin
– 1 1/2ss hvetemel
– salt etter smak/behov

Fyll:

– 1 pakke kyllingfillét + 1 egg + 3ss hvetemel + 3ss vann + salt og pepper (kan sløyfes)
– En god del kinakål
– 1 pakke tofu
– 1/2 gul løk
– 1/2 purreløk
– 3 sjampinjonger
– 2 gulrøtter
– Nudler

Kast smøret i en stor kjele, smelt det og visp det sammen med hvetemelet. Hell så melken oppi kjelen og visp det godt. La det bli varmt. Hell så vannet oppi sammen med soyasaus og buljongen – og litt salt! Imens du venter på at buljongen skal bli i ett med væsken, så skjærer du opp alle grønnsakene som vist på bildet over, for det ser finest ut.

Det er veldig viktig at suppen aldri når kokepunktet og begynner å boble! Da skiller smør -og hvetemelblandingen seg og det vil se lite appetittlig ut, selv om det ikke smaker noe forskjellig (ja, det skjedde med meg). Husk å røre av og til.

Når buljongen er pulverisert, sender du gulrøttene avgårde i den varme suppen. Nå kan du sikkert skru ned varmen litt så det ikke begynner å boble. Videre finner du en skål som rommer kyllingfilléten, blander den godt med et egg, hvetemel, vann og krydder. Finn en skje, dypp den i kaldt vann (for hver gang) for så å ta opp en klump med kyllingdeig som du nå skal forme som en ball med fingrene dine, som du også har dyppet i kaldt vann. Så legger du kyllingboller én etter én oppi nabesuppen.

Videre slenger du alle de resterende ingrediensene oppi suppen, med unntak av nudlene. La det småputre i 13 min før du legger nudlene oppi suppen, slår av varmen og setter lokk på. Maten er klar når nudlene er klare, så sjekk nudlepakken for hvor lang tid de bruker på å kvikne til.

Tada! Det er veldig godt, prøv å lage det!!!!

Siden jeg ikke har ovn (ingen japanere eier ovner, tydeligvis), så prøvde jeg å lage bolle i mikroen. Det ble en månekake som ikke kunne tygges igjennom. Men jeg prøvde igjen, og jeg FIKK DET TIL! Neste gang blir det muffins.

Videre kommer bilder fra en tilfeldig søndagstur i nabolaget ++ ekstra.

Så endte jeg turen på en svensk kafé og spiste fastelavensboller og vafler med norsk bringebærsyltetøy!!

 Her skal jeg gå flere ganger, altså.

Helt til slutt prøvde jeg å tegne meg selv. Delte meninger, men la gå. Og nå er klokken 04:09, så nå må jeg og gå.

またね！

。。。。。。Streptokokkhals :(

Hei, bloggeeeen! :*

Jeg har ikke fått oppdatert i samsvar med det normale bloggtidsskjemaet mitt, siden helgen min bestod av sengen + litt mer seng + enda mer seng = sengeliggende. I dag er min 5. sengeliggende dag – rekord! Det begynte med litt hodepine på torsdag, og jeg trodde jeg skulle bli forkjølet, igjen. Men på fredag hadde jeg bare ekstremt vondt i hodet, ingen snufsing, neserensing, nesespray, vond hals, halstabletter eller behov for den velkjente honning -og sitronteen.

Så, på lørdag ble det plutselig ubehagelig å svelge, og jeg bestemte meg for å ta frem superzoom-speilet og se inn i munnen om det var en forkjølelse som bare var dårlig på å gi beskjed om at – “hey, nå er jeg her”. Det første man ser etter er jo en rød gane – og den var veldig rød, men det var mandlene og, som tydeligvis hadde bestemt seg for å prøve og blokkere luftveiene mine?? Store, røde og med hvite flekker. Hvem får vel ikke panikk av det?

Google!

Jeg googlet ivei – “hodepine, svelgevansker, røde mandler med hvite flekker“. Viser seg at det er tonsillitt, eller streptokokkhals. Skumle saker! Det skal visstnok gå over av seg selv, men symptomene mine er så tydelige at jeg trenger antibiotika (og to andre medikamenter, i følge den japansk-amerikanske doktoren som snakket varmt og lenge om sin tur til Preikestolen og Stavanger. Bra venterommet hadde komfortable stoler til de andre i køen).

I tillegg mister man matlysten, men for å bli fortere frisk så må man jo spise, hallo. Ond sirkel er ond. Ironisk nok er dette det innlegget med flest matbilder, blir kvalm bare av å se på de. Japansk mat hjelper ikke mot kvalme, forresten. Alt jeg vil ha er en ristet grovskive med brunost.

Pizza med to fra klassen! 😀

またね！

。。。。。。。Skole og stuff!

Jeg har skikkelig lyst på de skoene, men jeg vet ikke helt om fargen sier “jeg passer til alt du har, kjøp meg”. Så jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette og sirkulere omkring dette langvarige dilemmaet.

Skole!

Jeg begynte for to uker siden, så litt sein oppdatering.. igjen. De puttet meg i begynnerklassen, nivå 3. ..ehm? Så jeg ba dem flytte meg opp, please. Og nå er jeg på nivå 4! Om tre måneder flytter jeg over til viderkomneklassen, nivå 1, som betyr at jeg må stå opp enda tidligere! Vel, nå begynner skolen 13:30 og varer til 16:45, da, så skal ikke klage. Hehehehe.

Mandag denne uken dro jeg med denne gale spanjoleren og hennes kinesiske venn til et fargerikt sted med over passelig høyt støynivå – det vil da si et ubehagelig antall desibeler i luften. Stedet er ett av mange steder hvor personer som er oppslukt av å vinne og utfordre sin egen verdensrekord dag inn og dag ut samles – altså stedene vi (eller jeg) kaller pachinkoland. Her finner du spillemaskin på spillemaskin, og hver eneste én lager lyd og synger ut sin egen favorittlåt – alltid litt høyere enn det naboen gjør.

 Videre har vi det obligatoriske matalbumet! Pannekaketingene med majones og “BBQ-saus” heter okonomiyaki og er verdens beste pannekaketing, rett etter franske pannekaker med ost, skinke og egg, så klart.

Krabbene lenger nede har levende mekaniske bein. De henger utenfor hver sin uforsvarlig store og grusomt stinkende krabberestaurant.

Ah, forresten, åpent til 26:00 :*

またね！

。。。。。。Osaka Castle!!!!111

Helluu, i dag sto jeg tidlig opp (13.30) for å gå og se på en superseverdighet – Osaka Castle (og slottets park). Det var et fint område til å være midt på vinteren, men jeg vil heller dra tilbake om våren når parken rundt slottet er fylt med blomstrende kirsebærtrær, wohoo!!!!!! Akkurat nå var det et par visne blader her og der, og det er helt okei, men det er ikke vakkert, så slottet lå litt stusslig til blant de grå omgivelsene.

Fikk ikke lest noe særlig om slottet, det var iiiskaldt og jeg måtte være i bevegelse 60/2. 60/2 fant jeg opp nå nettopp egentlig, siden det passet så bra med tanke på at jeg var der i to timer og det er 60 minutter i en time, ikke sant. Jeg hadde iallfall ikke tid til å stå og lese på diverse skilt. Det jeg vet er at slottet er fra 1583, men de har heis inni bygget. Juks, eller rekonstruksjon/renovasjon? Opp til deg å finne ut av:

http://en.wikipedia.org/wiki/osaka_castle

Ellers har jeg med de obligatoriske bildealbumene mine, pluss et par ekstrabilder!! Lucky guys

Nederst til venstre:
“Hope this food will bring you a wonderful time.” haha, ja

– Utsikt fra slottsparken + bildekontrasteksperimentering

– Selve slottet er det hvite bygget med merkverdig tak og litt gull her og der

Ekstrabilde #1: Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg skal dele spisepinnene i to

Ekstrabilde #2: Jeg var på visning i forgårs og skaffet meg ny leilighet – si hei til dusj, varmtvann og varmere netter!!

Ekstrabilde #3: skolen ga oss disse “lurt å vite”-håndbøkene med artige tegninger og svært.. eh.. nyttige tips

またね！

。。。。Bedre seint enn aldri

Tada! Nå er jeg i Osaka i Japan, og har vært her en del dager. Det vil si at jeg har bilder å dele og småting å skrive. Først! Her er det største rommet i leiligheten min (stuen eller noe), som ser ganske lite ut på bildet men er altfor stort for min del, i tillegg til at det er et kjøkken, et toalett, et altfor stort skap og et inngangsparti her.
Jeg har flyttet sengen fra stuen og inn på kjøkkenet forresten,
det er det eneste rommet som delvis holder på varmen.

Jeg skal på “visning” om noen dager, ettersom jeg for øyeblikket har delte meninger om den ikke-eksisterende dusj- og varmtvannstilgjengeligheten min. Den nye leiligheten ser ikke så autentisk-japansk ut, men har den dusj og varmere rom? Yes yes.

31. desember klokken 23:59:59 var det ikke klargjort for noen rakettoppskytning, bare en hel del gale japanere stablet sammen oppå flere av broene som går over den kjente Dotonbori-elven midt i byen. Klokken 00:00:00 hoppet den første nakne japaneren ned i det iskalde vannet, og utover natten ble det rakettoppskytning likevel – bare at alt gikk nedover og endte i et splasj i stedet. Dagen etter fikk jeg høre at en kineser hadde omkommet i brohoppstuntet. Skummelt.

Videre kommer noen suuupre bildegalleri!!!

Eplene på bildet er altfor store

またね！